Almost Famous
Det er 1973 og 15-årige William er fullstendig besatt av den "fete" rockemusikken. Hans store drøm er å bli musikkskribent, men han har en mor med spesielle oppfatninger om rock'n'roll som alt har drevet storesøsteren hjemmefra. Hans begeistring for musikken får bladet Rolling Stone til å be ham om å lage et intervju med de nye, kommende stjernene i bandet "Stillwater". På tross av sin mors bekymrede innsigelser drar William med bandet på turné og kommer nå helt inn i bandets innerste sirkler. Snart mister han objektiviteten og evnen til å fortelle den sanne historien...
- År: 2000
- Land: United States of America
- Sjanger: Drama, Music
- Ettromsleilighet: DreamWorks Pictures, Columbia Pictures, Vinyl Films
- Nøkkelord: hotel room, concert, rock 'n' roll, stewardess, drug addiction, san diego, california, overdose, groupie, music journalist, heavy metal, based on true story, swimming pool, coming of age, promiscuity, on the road, domineering mother, reconciliation, semi autobiographical, innocence lost, bus trip, aspiring writer, mischievous, cautionary, teenager, amused, celebratory, comforting, frustrated, cleveland, ohio
- Regissør: Cameron Crowe
- Cast: Billy Crudup, Frances McDormand, Kate Hudson, Jason Lee, Patrick Fugit, Zooey Deschanel
William Miller er ein 15 år gammal journalist for musikkbladet Rolling Stones, og reiser på turné med rockebandet Stillwater. Bandet Stillwater har eksistert i den perioden filmen går føre seg i, men filmen har ikkje fått status som anna enn semi-autobiografisk. Filmen er god, men eg har meir enn det å sei om han. Det er nokon ting her eg ikkje likar. For eksempel fråsegna til musikkjournalisten Lester Bangs (Philip Seymour Hoffman) om bandet The Doors. Filmen er ei berg- og dalbane heile vegen, eit par scener blei for lange, Patrick Fugit varierte veldig i truverd. Både for oss publikum og for dei andre rollefigurane i form av William Miller. Han er etter min smak for lang, eg vart veldig utålmodig etter 90 minuttar. Filmen gav meg ikkje noko å gripe fatt i mot slutten. Eg sakna kjensla av at noko måtte skje for å redde situasjonen. Kanskje det er ein god ting? Noko som eg står fast ved at er ein god ting, er det at filmen ikkje trår inn i rekka av filmar om berømte folk som har brukt narkotika. Til det har me *Wonderland*, *Boogie Nights* og *The Doors*, pluss ein del eg nok aldri har sett. Så konklusjonen min får bli den, at *Almost Famous* er ein god film, som unngår å ta opp bandproblem utelukkande på grunn av narkotika og alkohol, likevel om det finst her. Han gir ei god stemning, og har gode skodespelarar med få unntak. Jason Lee som vokalist Jeff Bebe, og Billy Crudup som gitarist Russell Hammond.