
Eventyret om Askepott
Opplev godhetens kraft i Disneys Eventyret om Askepott, en moderne klassiker full av skjønnhet, fantasi… og magi! Til tross for at hun blir plaget av både sin stemor (Cate Blanchett) og sine stesøstre, så nekter den livlige Ella (Lily James) å gi opp eller ta igjen, og velger i stedet å følge det siste rådet hennes mor ga henne: ”Vær modig og snill”. En dag møter hun en sjarmerende og likesinnet mann i skogen, og hun bestemmer seg for ikke å akseptere sin skjebne og forsøke å treff e han igjen. Legg til et ball på slottet, en god fe (Helena Bonham Carter) og en fortryllet glassko, og vips – så blir magien virkelig!
- År: 2015
- Land: United Kingdom, United States of America
- Sjanger: Romance, Fantasy, Family, Drama
- Ettromsleilighet: Walt Disney Pictures, Genre Films, Beagle Pug Films, Allison Shearmur Productions
- Nøkkelord: magic, kingdom, fairy tale, prince, royalty, orphan, lost shoe, evil stepmother, based on fairy tale, retelling, live action and animation, live action remake
- Regissør: Kenneth Branagh
- Cast: Lily James, Cate Blanchett, Richard Madden, Stellan Skarsgård, Holliday Grainger, Sophie McShera
Mitt møte med *Disney*-filmen *Cinderella* frå 2015 var det tredje møte med *Askepott* på ein månad. Og sjølv om det held for ei stund, så var dette ein god film som utmerka seg på sin måte. Historia om *Askepott* har mange variantar undervegs, og her er det valt andre vendingar og uttak frå historia enn det blant anna er gjort i 1950-versjonen av *Cinderella*. Det byrjar med ei lengre bakomhistorie, før me etter kvart går vidare med den delen av historia som oftast har blitt skildra. Men også her har det blitt gjort ein del andre val i kva personar gjer, kven dei er og kva dei seier enn iallfall eg har sett før. I grove trekk er dette den kjente historia om jenta som blir rakka ned på av ei stemor og stesøstra. Ho kjem seg på eit kongeleg ball, møter prinsen og mistar skoen sin. I denne versjonen er søkelyset meir retta på karakterane og deira motivasjon. Med unntak av kanskje ei scene med Cate Blanchett, så blir heldigvis ikkje motivasjonen bretta ut som monologar. Det er tilpassinga til dette som ein *live action*-film, ein film med folk og ikkje animasjon, som gjer at han kan ta sin plass blant *Disney*-filmar. For meg som har sett både denne og 1950-versjonen av *Cinderella* nyleg, så blir det ikkje to filmar som konkurrerer. Men som er forskjellige nok til at dei begge har sine styrkar og eventuelle svakheiter. Om eg har noko kritikk så går det mest på at filmen var ein smule for lang.